Gourmet-restaurant utenfor allfarveg:
PASVIK TAIGA
Det er visstnok en del som klassifiserer restauranter etter hvorvidt de fortjener en omveg eller ei. I så måte må Pasvik Taiga havne langt oppe på listene, der den holder hus i tidligere Skogfoss turiststasjon midtveis oppe i Pasvikdalen 4-5 mil sørover fra Kirkenes. Stort mer utafor allfarveg er det vanskelig å komme hertillands, men hit finner de fram fra alle verdenshjørner; Ingrid Espelid Hovig har laget matprogram på TV herfra, Kongen og Dronninga har vært her og gjesteboka er ellers full av kjentfolk & godord. Vi blar oss bl.a. forbi så ulike størrelser som popgruppa AHA og Oluf - alias Arthur Arntzen. Typisk var det kanhende at da Landbrukskontakt var på besøk i fjor sommer, havnet vi i selskap med tyske turister og Stortingets utenrikskomite på reise sammen med ei gruppe fra Europaparlamentet.
Utgangspunktet var en bygning som stod tom og til nedfalls. På Pasvik Taiga har de gjort det meste annerledes - og hatt suksess.
Taiga-eventyret kaller de matkartet sitt på Pasvik Taiga. - Og det kan de saktens gjøre. Noen smakebiter: «Elgryggens skattkammer»: Urtegravet elgfilet med vaktelegg og karsekrem. «Ivans hemmelighet»: Russisk fiskesuppe kokt på 3 sorter fisk, servert med stekt abbor-filét, spinat- eller brenneslestuing og hvite poteter. «Jegerenkens forlystelse»: Fylt reinsdyrhjerte, grønnsaker, skogsopp og hvite poteter. « Nordishavets gave»: Selgryte, bringebærbrennevin, rotvekster og hvite poteter. «Rødmende herligheter»: Tyttebærkrem og trollkrem.
Det er ikke tale om stordrift. Restauranten har 5 bord. I hovedhuset er det 6 overnattingsrom, hvorav et norsk, et finsk og et russisk. - Alle innredet med inventar fra det aktuelle landet, og det russiske rommet med god utsikt til nabolandet i øst. Grensa går et steinkast fra husveggen. I tillegg kommer et anneks med 4 rom. Sauna, jordgamme og en stor utepeis med spiseplass hører også med.
Men det er først og fremst maten som står i fokus på Pasvik Taiga. - Og da er det ikke kjøttkaker og wienerschnitzel det er tale om, men mat med røtter i Pasvik og Øst-Finnmark. Det er det lokale og særegne som dominerer; Fisk, rein, rype, elg, hare, bjørn(!), sopp og bær står på menyen under fantasifulle navn: Alt lages fra grunnen av; Her har ikke TORO noen god kunde!
Vertskapet bruker mye tid sammen med gjestene. Det hender også at de spiser sammen med dem. Atmosfæren er lun og trivelig. Badekåpen henger klar på rommet og badstuen er varm når gjestene kommer.
Det er ekteparet Inger og Hans-Henrik Gunnermann som står bak Pasvik Taiga med Inger som daglig leder. Han er opprinnelig dansk, mens hun er Kirkenes-jente med bakgrunn bl.a. som agronom, selger og bonde i Pasvik. Sammen har de blåst nytt liv i den gamle turiststasjonen. Da de overtok, hadde bygningen for en stor del stått tom de siste 20 årene, og var delvis til nedfalls. Opprinnelig var det 5 jenter som i 1990 slo seg sammen og ville lage et kvinnehus. Planen sprang ut av arbeid med næringsplan for Pasvikdalen og et kurs som Norges Vel gjennomførte i bygda.
En lystig gjeng og fornøyde gjester på Pasvik Taiga. F.v. Frode Kristoffersen, Danmark, Haakon Blankenborg, Inger Gunnermann, Jens Petter Bonde, Danmark, Hans-Henrik Gunnermann og Brian Simpson fra England. Haakon Blankenborg var som leder i Stortingets utenrikskomite vert på en rundtur med gjester fra Europaparlamentet.
- På dette kurset gikk vi gjennom de ressursene og mulighetene vi kunne se for framtidig satsing her i dalen, forteller Inger. - Vi stod igjen med menneskene og naturen. Turisme pekte seg ut som et aktuelt felt. Planen vår var opprinnelig å satse på husflid og serveringsvirksomhet, men vi fikk det ikke til å gå. Standarden ble for variabel. Det ble bokstavelig talt for mange kokker. Vi tok imot alt og alle. Mange ville bare innom og titte. Det ble mye kaffekoking og vaffelsteking som ga lite igjen i kassa. Egentlig drev vi langt på vei gratisarbeid. Likevel var konkursen et faktum allerede etter 4 måneder. Tre av oss ville imidlertid prøve oss videre, og etterhvert falt det naturlig at Hans og jeg overtok alene. Jeg tror det var avgjørende at vi etter hvert våget å sette standarder. Vi la lista relativt høgt og stilte store krav til vårt eget produkt. - Og vi tok oss betalt i samsvar med dette, slik at vi kunne få økonomi ut av drifta.
- Ei slik linje var ikke ukontroversiell. I starten hadde vi bl.a. avisskriverier om at vi sorterte gjestene, og sa nei takk til de som bare ville innom for å ta en titt og en kaffekopp, sier Inger.
- En ting er å sette standarder, og ta seg betalt deretter. Noe ganske annet er vel å klare å nå ut og få solgt seg?
- Vi har hele tiden hatt oppmerksomhet på markedsføring, og har brukt penger bl.a. på skikkelige foldere på tysk og engelsk. Her har jeg nok hatt nytte av min fortid som selger, sier Inger. - Ganske tidlig fikk vi besøk og omtale i et par reiselivs- og mattidsskrifter. Vi fikk også en pris for gourmet-restauranter. Det hjalp på interessen og besøket. Men det var først da Ingrid Espelid Hovig fra NRK-TV laget program herfra at interessen virkelig skjøt fart.
Det er detaljene som gjør det; Utedo med vaskeplass.
- Har dere hatt nytte og hjelp fra det offentlige apparat og støtteordninger for etablerere?
- Både ja og nei. En del næringsplaner og bevilgninger for ny næringsvirksomhet har jeg inntrykk av er til mye for planleggernes og byråkratenes egen del. I stedet for å la etablererne lage planer sjøl, skal alt gjøres av utenforstående konsulenter. - Til gode honorar. Pengene ser ofte ut til å bli igjen inne i sentrum, vi ser lite til de ute i felten. Men når så mye er sagt, må jeg også si at vi var takknemlige for den støtten vi i sin tid fikk fra BU-midlene. Sjøl om det dreide seg om bare 40.000 kroner til planlegging, kom det på et tidspunkt da vi var i ferd med å kjøre oss fast, og virkelig trengte den støtten og oppmuntringen dette inne-bar. Seinere har vi fått 80.000 kroner fra BU til markedsføring. Fra SND har vi fått 800.000 kroner i investeringstil-skott. Med tilskott og egenkapital har vi lagt ned 2 millioner kroner i Taiga-en. Dette gir nå grunnlag for 5-6 årsverk og en årlig omsetning på rundt 3 millioner kroner. Gjennom flere år brukte vi av disposisjonsfondet fordi vi investerte, men de siste par årene har vi gått medet lite overskott.
Inger har deltatt på flere etableringskurs i regi av landbruksetaten, og har blanda erfaringer også med disse. - Av og til har jeg hatt en følelse av at holdningen har vært at «det er bare noen kvinnfolk, så det er ikke så nøye», sier hun. - Kursene har vært preget av svak planlegging og gjentakelser av tema som har vært oppe tidligere. Jeg har vært med å sagt stopp - dette vil vi ikke finne oss i! Som kursdeltaker må du kunne stille krav til foreleserne. Med gode lærekrefter blir det gode kurs, som jeg har hatt god nytte av.
Inger og Hans-Henrik Gunnermann i den vesle spisesalen med plass til 20 gjester.
Om det er et resultat av kursene, eller om hun har det fra andre steder skal være usagt, men Inger er langt fra bare opptatt av mat og kokekunst. Hun snakker like naturlig om budsjetter, forrentning og egenkapital.
- Det er helt avgjørende med plan og oversikt over økonomien. Vi har bygd ut planmessig og bl.a. passet på aldri å investere mer enn det vi kan få igjen på drifta. Vi har budsjetter, som vi beflitter oss på å overholde, sier hun.
Pasvik Taiga drives fortsatt som et aksjeselskap, nå med Inger og Hans-Henrik som hovedaksjonærer. Men fortsatt er andre i bygda med, og disse må av og til stille opp og ta et tak. - Vi er alle ansatt i selskapet, forteller Inger. Vi har likelønn på rundt 200.000 kroner med et lite tillegg til meg som daglig leder. En gang har vi til og med vært i streik, ler hun.
Ekteparet Gunnermann er opptatt av å tilby gjestene mer enn mat og seng. Gjennom et samarbeid med selskapet AS Grenseland i Kirkenes kan gjestene velge mellom ulike aktiviteter og villmarksopplevelser: Scooterkjøring, sledeturer med hest, rein- eller hund, isfiske med garn i Pasvikelva m.v. Dette gir grunnlag for ny næringsvirksomhet i bygda.
- Jeg synes det er spennende at det skjer noe rundt oss i nærmiljøet. At det er noen som på denne måten utnytter fordelen ved at vi har suksess, sier Inger. - For egen del mener jeg bygda ikke er verdt noe uten bøndene. Men flere av dem må kunne arbeide med slik opplevelsesturisme på vinterstid. Det positive ved driften her ved Pasvik Taiga er nettopp at jeg ser at flere ønsker og våger å etablere seg. Samtidig er det viktig å være bevisst på at dette ikke er noe som passer for alle, og at markedet er begrenset. Det er hverken mulig eller ønskelig med masseturisme her i Pasvik. Men det finnes også andre muligheter: Vi har etter hvert fått flere lokale råvare-leverandører, f.eks. en som leverer skikkelige grønnsaker som er dyrket i jord, og ikke i vannblanding som er blitt så vanlig. Det må være jord dersom det skal bli skikkelig smak av det! slår Inger fast.
Hverken Hans-Henrik eller Inger har formell kokkeutdanning.
- Hvordan klarer dere å drive et mathus som får så mange stjerner og godord uten utdanning i faget?
- Du kommer langt med interesse, entusiasme, - enn si kjærlighet og innlevelse, sier Inger. - Ellers er kanskje den beste form for skolering at vi har hatt anledning til å spise verden rundt, og så er det jo ingen ulempe med en danske til ektemann, smiler hun. - Etter hvert har vi fått god kontakt med mange andre «mat-mennesker». Ingrid Espelid Hovig har vi beholdt kontakten med etter TV-programmet. Arne Brimi i Lom er en annen kontakt vi har hatt stor nytte og glede av. Vi passer på å ta oss noen studieturer med jevne mellomrom for å se og lære nytt. Bla. er vi med på minst ett kurs i året på Gastronomisk institutt.
- Gourmetmat, personlig service og villmarksopplevelser. Helt billig kan vel ikke dette bli. Er ikke dette et tilbud til en liten, pengesterk kundegruppe, som er mett på «vanlige» opplevelser og søker det spesielle?
- Vi er ikke noe lågpris-alternativ. Du betaler for det du får, sier Inger. Men jeg tror ikke våre priser ligger høgt i forhold til det folk kan og vil betale på andre reisemål. Vi har hatt folk her som heller ville hit enn til Tenerife. Jeg tror det er mye det det er tale om: Prioritering og valg.
